Oppmuntring på en kjøleskapsdør

Jeg har et kjøleskap. Det inneholder ofte mat som burde vært spist. Vi er tre unge menn som deler dette kjøleskapet. Det finnes mørke steder der inne. Steder der slappe guttehender aldri når inn, og solen aldri skinner.

Det hender at det kommer mødre innom. Eller andre mennesker med moderlige egenskaper. Slike besøk er gode på mange måter.

Men kjøleskapet har en trivelig utside. Den er full av fine ord og bokstaver. Budskap som sprer håp langt inn i utgåtte matvarer og sure melkekartonger.

Jeg slår herved et slag for fine ord satt sammen. Gjerne på et kjøleskap.

Til ære for min mor.

Mange har klaget over at jeg ikke oppdaterer min blogg. Dette var et lite problem helt til min kjære moder tok tak i tingene.

For ordens skyld. Dette er ikke et bilde av mitt opphav. Det er hennes kommende svigerdatter.

Forlovelse!

Søndag 18. februar: Strålende solskinn, vilt og vakkert vinterlandskap, Gud, sjokoladekake, kaffe og bakglatte ski. Det kan vel neppe bli en bedre ramme rundt innbydelsen til min elskede om å dele livet med meg.

Hun svarte japs, og nå blir det bryllup på Gjøvik i august.

Barten min gror på en smilende overleppe.

Er jeg en tilfeldighet?

I dag våknet jeg med en god følelse. Det er helg, jeg har trivelig besøk, solen skinner og det er skiskyting på tv. Jeg kjenner meg takknemlig over livet og over den gode opplevelsen av å være til. Jeg håper og tror at de fleste av oss har slike opplevelser. Stunder der vi kan kjenne på at livet er godt og at det er deilig å leve.

I slike stunder blir det for meg ekstra utfordrende å tro at jeg er en tilfeldighet. At den jeg er og det jeg opplever er noe som bare har skjedd uten at noen står bak. Jeg synes Jens Bjørneboe har sagt det ganske bra:

"Verken veggur eller lommeur, ikke engang små armbåndsur lager seg selv. Likevel godtar mange mennesker at det en stiller urene etter: sol, stjerner, årstider, himmel og jord, det har laget seg selv. Der ligger en ufattelig fordummelse, en dummhet uten like, til grunn for den almene ateisme i tiden."

Så det så.

80 talls party!

Du glade vannvidd. Det er godt at tidene forandrer seg. Det er godt at vi kan le av gamle feil. Det er vakkert å kunne se tilbake og vite at nå er alt så meget bedre...

Lørdag 27. januar huskes herved for hvite sokker, trange bukser, høyt hår og grelle slips. Det er helt fantastisk hva folk har liggende i skuffer og skap. I etterkant lurer jeg på om det hadde vært best å la det ligge der.

Bilder kan ofte si mer enn tusen ord.

Salsakurs

Tro det eller ei. Jeg er i ferd med å bli en danseløve. Sist torsdag humpet jeg rundt blant småklamme og smådesperate damer i et speilbelagt kjellerlokale i en av Oslos bakgater.


Det var en opplevelse som fristet til gjentakelse, og i et svakt øyeblikk var jeg påmeldt for 7 lange uker fremover.

Det kribler i hoftene...

Godt nytt år!

Kjære venner.

Det er med stor forventning jeg skuer inn i 2007. Tenk om vi visste hva som lå foran. Jeg er veldig takknemlig for at jeg ikke gjør det. Likevel smiler jeg når jeg tenker fremover. Jeg tror 2007 kommer til å bli et strålende år.

Hurra. Til det motsatte er bevist.

Så over til nyttårsforsettene. Mange har sikkert et ønske om å slutte og spise sjokolade. Selv har jeg et ønske om å bli flinkere til å spise sjokolade sammen med andre.

Så derfor, hvis du har masse sjokolade til overs etter jula, er du velkommen til å dele den med meg. Eller del den med noen i hvertfall. Kanskje med den deilig kopp kaffe til. Med kaffe, sjokolade og gode venner, kan vi gå en mild og våt vinter smilende i møte.