Tiden den går, barten består

Nå går vi jammen mot slutten av 2006. Det har vært et spesielt år for meg. Jeg har opplevd ting jeg ikke trodde jeg skulle, og havnet steder jeg ikke regnet med. Jeg ser tilbake og er veldig takknemlig.

I vinter hadde jeg det skikkelig midt på treet. Jeg opplevde ting som fikk meg til å innse at Gud vet best. Han som har omsorg for oss vet å vise det når vi virkelig trenger det. Det har jeg erfart i livet mitt i år.

Etter at det ble vår og frem til nå har jeg smilt mer. Jeg har smilt i barten. Bokstavelig talt.

Jeg har mennesker rundt meg som får meg til å tro at det går an å tenke annerledes. Som vekker til live gamle drømmer som jeg trodde var borte. Jeg har merket Jesu nærvær i felleskapet med gode venner og en kopp kaffe. Jeg har funnet en jente som er utrolig.

Når det gjelder barten, så oppstod den 2. februar. Denne dagen er blitt den offisielle "Bartedagen" til elevne mine. Den har kommet og gått med jevne mellomrom, men jeg har blitt mer og mer glad i den.

Jada, bilder kan lyve, men jeg har blitt mer og mer glad i livet. Mer og mer en glad gutt. Jeg tror det er meningen.