Middagslur...

Nå er det ettermiddag, og jeg har nettopp våknet. Egentlig er jeg ganske skeptisk til en slik livsførsel. Det fører som oftes til frustrerende taktitting utover natten der jeg angrer bittert på min ettermiddagsnytelse.
Men akkurat nå, når jeg har våknet og sitter i sofaen og smiler, har bustete sovehår og kjenner meg døsig og opplagt mens jeg vet at VM er på TV. Da er denne middagsluren en kilde til god stemning.
Senere i kveld kommer jeg nok til å tenke at dette definitivt ikke må bli en vane.
Men det er senere.
Nå skal jeg gå å sette over kaffen. Mmmmm