God jul!

Glade jul.

Det er enormt bra å komme hjem. Mamma og pappa har kjøpt seg nye stoler. De er røde og gir ekstra god julesteming.

Egentlig har jeg bare lyst til å si god jul. Hvis du kjenner meg så vet du sannsynligvis at du ikke har fått julegave fra meg. Det tar jeg selvkritikk på, men ønsker likevel å formidle at jeg setter pris på ditt bekjentskap.

Japs.

Jeg ønsker deg Jesu fred i romjula.

Tiden den går, barten består

Nå går vi jammen mot slutten av 2006. Det har vært et spesielt år for meg. Jeg har opplevd ting jeg ikke trodde jeg skulle, og havnet steder jeg ikke regnet med. Jeg ser tilbake og er veldig takknemlig.

I vinter hadde jeg det skikkelig midt på treet. Jeg opplevde ting som fikk meg til å innse at Gud vet best. Han som har omsorg for oss vet å vise det når vi virkelig trenger det. Det har jeg erfart i livet mitt i år.

Etter at det ble vår og frem til nå har jeg smilt mer. Jeg har smilt i barten. Bokstavelig talt.

Jeg har mennesker rundt meg som får meg til å tro at det går an å tenke annerledes. Som vekker til live gamle drømmer som jeg trodde var borte. Jeg har merket Jesu nærvær i felleskapet med gode venner og en kopp kaffe. Jeg har funnet en jente som er utrolig.

Når det gjelder barten, så oppstod den 2. februar. Denne dagen er blitt den offisielle "Bartedagen" til elevne mine. Den har kommet og gått med jevne mellomrom, men jeg har blitt mer og mer glad i den.

Jada, bilder kan lyve, men jeg har blitt mer og mer glad i livet. Mer og mer en glad gutt. Jeg tror det er meningen.

Julestemning...

Jeg gleder meg over at det går mot jul. Jeg har overlevd juleverkstedet på skolen i år også, og jeg ser frem til å hvile.
Jeg skal spise, lese, sove, snakke og spise.
Jeg kommer helt sikkert også til å se en del på TV.
Da jeg var liten gledet jeg meg enormt mye til jul. Jeg fikk ikke sove. Jeg kan se ut fra bilder fra den tiden at vi hadde det fint. Vi sitter rundt kaffebordet, eller vi ligger i senga til mamma og pappa og smiler. Gavepapir ligger strødd, og pappa sitter fordypet i en eller annen bok han har fått. Av en eller annen grunn er han alltid bustete på håret på de bildene.
Nå er ting litt annerledes. Pappa blir fremdeles bustete på håret, men jeg har ikke de samme søvnproblemene. Jeg dirrer ikke i spenning med tanke på hva som er under treet. Julestrømpen stoler jeg heller ikke helt på lenger.
Det er andre tider.
Det er andre gleder.
Julestemningen er der fremdeles, men i en litt annen form.
Jeg ser enormt frem til å snakke med mamma og pappa. De gode samtalene rundt frokostbordet, formiddagskaffen, middagsbordet, ettermiddagskaffen og kveldsmaten. Koselige kveldsturer og litt tid sammen.
Det venter nok helt sikkert noen spennende gaver til meg under treet i år også. Det gjør som regel det. Og kanskje blir jeg sittende der, bustete på håret, med nesen i en bok utover julekvelden. Jeg synes jeg kjenner lukten av røkelse.