Oppmuntring på en kjøleskapsdør

Jeg har et kjøleskap. Det inneholder ofte mat som burde vært spist. Vi er tre unge menn som deler dette kjøleskapet. Det finnes mørke steder der inne. Steder der slappe guttehender aldri når inn, og solen aldri skinner.

Det hender at det kommer mødre innom. Eller andre mennesker med moderlige egenskaper. Slike besøk er gode på mange måter.

Men kjøleskapet har en trivelig utside. Den er full av fine ord og bokstaver. Budskap som sprer håp langt inn i utgåtte matvarer og sure melkekartonger.

Jeg slår herved et slag for fine ord satt sammen. Gjerne på et kjøleskap.

Til ære for min mor.

Mange har klaget over at jeg ikke oppdaterer min blogg. Dette var et lite problem helt til min kjære moder tok tak i tingene.

For ordens skyld. Dette er ikke et bilde av mitt opphav. Det er hennes kommende svigerdatter.