God stemning i nord!

Ja, hva skal man si? Livet kan vel knapt bli bedre. Det er ferie, jeg befinner meg i nord, jeg sover lenge. Når jeg våkner vet jeg at kaffen er ferdig og at frokosten er langt bedre enn den pleier å være. Det er grunn til å takke.
Etter frokost er det kort vei til god utsikt. En utsikt som får meg til å tenke at oi, oi, oi...Dette er virkelig restene av Paradis.


Noe av det fine er at når vi kommer ned igjen, så er det ikke slutt på det fine. Da venter grilling i hagen, eller usunn mat innendørs.
Ikke bare det, men jeg får anledning til å henge med familien, eller familien kan henge på meg. Theodor er siste tilskudd til familien og ligner onkel uten tvil.

Som sagt...
Ferie. God utsikt. Familie.
Gode grunner til å smile. Gode grunner til å takke.

Middagslur...

Nå er det ettermiddag, og jeg har nettopp våknet. Egentlig er jeg ganske skeptisk til en slik livsførsel. Det fører som oftes til frustrerende taktitting utover natten der jeg angrer bittert på min ettermiddagsnytelse.
Men akkurat nå, når jeg har våknet og sitter i sofaen og smiler, har bustete sovehår og kjenner meg døsig og opplagt mens jeg vet at VM er på TV. Da er denne middagsluren en kilde til god stemning.
Senere i kveld kommer jeg nok til å tenke at dette definitivt ikke må bli en vane.
Men det er senere.
Nå skal jeg gå å sette over kaffen. Mmmmm

Grønne fotballsokker og stive lår.

Lørdag var det musikkens dag i deilige Oslo. Jeg smilte meg fra konsert til konsert og kjente virkelig at isen smakte slik den skal. Det var sol, sommer, park, gode venner og mye bra musikk. Siden lørdag var musikkens dag, tenkte jeg at jeg ville følge opp og gjøre søndag til "Fotballens dag". Dessverre viste det seg at mitt private initiativ fikk fatale konsekvenser.
Jeg har gått til innkjøp av nye grønne fotballsokker. Jeg lever fremdeles i troen på at disse vil gjøre meg til en bedre fotballspiller. I dag var dagen da de skulle innvies, og motstanderne formelig ristet i buksene. Det jeg ikke hadde regnet med, var at ovenfor leggene finnes det noe som kalles lår. Disse lårene var fullstendig uforberedt for "Fotballens dag" og de grønne sokkenes innvielse. Etter ett spark på den offisielle VM-ballen, lå jeg strak ut på gresset. Det var virkelig smertefullt, og jeg vurderte å rope høyt.
Den gode fotballstemningen uteble i dag, men jeg har noen gode venner med gode B-planer.
Det er store muligheter for at det kan bli "Kinoens dag"i dag.
Slett ingen dårlig løsning for stive lår. Det lukter popcorn.

Jobbstemning.

Sannelig har det ikke vært enda en dag. Jeg har fremdeles bart, men den er noe uttynnet. Noen vil nok si at dette er en forbedring, men jeg mener fremdeles at bart er undervurdert i mange miljøer.
Jeg har jobb i Oslo. En deilig by å jobbe i. Riktignok har jeg vært på jobb til klokka halv ti, men jeg har spist is på jobb. Jeg har løpt rundt Songsvann. Jeg har spist reker. Jeg har lest i bibelen. Jeg har smilt. Jeg har drukket kaffe. Sist, men ikke viktigst. Jeg har dusjet to ganger.
Alt dette i løpet av en jobbdag(noen timers pause inni der...) .
Det er helt ok at jeg ikke jobber til halv ti hver dag. Det er helt ok at når jeg gjør det, så er det helt ok.
Det går mot en lang helg for oss lærere. Vi har sannelig noen fridager i mai og juni som vi kan takke Gud for.

Jeg gleder meg til å sykle til jobb i morgen. Når jeg kommer fram skal jeg dusje.